Rådgiver

Om man sammenligner støpejernsrør fra 1970-80 tallet med dagens moderne støpejernsrør så har det skjedd en betydelig innovasjon i forhold til muffeløsninger, innvendige belegg og ikke minst utvendige belegg. Støpejernsrør fra før 1960 var såkalte gråjernsrør; det vil si rør uten tilsats av magnesium i smelta, og de hadde i svært begrenset grad både innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttelse. Allikevel er det slik at om disse rørene får ligge i gode omgivelser kan de ha en svært lang levetid. Materialet kjennetegnes kanskje best ved at dersom det oppstår bevegelser i grunnen vil dette kunne forårsake såkalte tverrbrudd (sprøbrudd).

Duktile støpejernsrør, eller seiggjernsrør som de også kalles grunnet tilsetning av magnesium, har den egenskapen at de tåler mekanisk påført belastning på en helt annen måte. Man ser i prinsippet aldri tverrbrudd på et duktilt støpejernsrør noe som gir en betydelig økt sikkerhet i forhold til gamle gråjernsrør.

Støpejern som materiale beholder de gode mekaniske egenskapene gjennom hele livsløpet i motsetning til komposittmaterialer som svekkes av kombinasjonen innvendig/utvendig trykk og tidsforløp. Støpejern har en meget lav termisk ekspansjonskoeffisient (0,01 mm/m/K) hvilket betyr at man normalt sett ikke trenger å ta hensyn til ekspansjonskrefter.

Materialet er 100% gjenvinnbart.

Investeringer i gode, fremtidsrettede infrastrukturløsninger innenfor vann og avløp er for mange en fornuftig forvaltning av fellesskapets ressurser. Spørsmålet blir da hva som vurderes som de mest samfunnsøkonomiske løsningene når det gjelder blant annet materialkvalitet i ledningsnettet.

Det er mange måter å definere dette på, men om man skal forsøke å se på noen sentrale parametere så kan det for eksempel være krav til forventet teknisk levetid, som gjerne er synliggjort i ledningseiers VA-norm, krav til sikkerhet og leveringsgrad, samordning med annen infrastruktur, investerings- og vedlikeholdskostnad samt livsløpskostnader.

Innovasjon forbedrer ytelsene til både produkter og løsninger og skaper dermed forventning om lengre teknisk levetid på nye ledningsnett. Et resultat av dette er at flere og flere ledningseiere ser verdien av å velge kombinasjonen duktile støpejernsrør med passive belegg, og det snakkes allerede om en forventet levetid på 200 år. Med en beskjeden tilleggsinvestering må dette kunne sies å være svært god samfunnsøkonomi.

Med stadig økende fokus på levetid, driftssikkerhet og samfunnsansvar i VA-bransjen, blir valg av riktig kvalitet på rør, deler og ventiler viktigere enn noen gang. Ledningseiere, bransjeorganisasjoner og myndigheter er samstemte: Fremtidens ledningsnett må bygges for å vare – og det krever et tydelig fokus på helhetlig kvalitet i alle ledd.

Dette handler ikke bare om å velge gode produkter, men om å sikre at hele systemet fungerer optimalt – fra prosjektering til installasjon og drift. Det handler om gjennomgående kvalitet.

Unngå svake punkter i ledningsnettet

Erfaring viser at mange uønskede hendelser i VA-nettet oppstår i overganger og grensesnitt. Dette kan være mellom rør og rør, rør og deler, eller mellom rør, deler og ventiler. Selv om enkeltkomponentene holder høy kvalitet, kan svakheter i disse overgangene føre til lekkasjer, brudd og økte vedlikeholdskostnader.

Derfor er det avgjørende å tenke helhetlig: Et ledningsnett er aldri sterkere enn sitt svakeste punkt. Ved å eliminere slike svake ledd reduserer man risikoen for driftsforstyrrelser, samtidig som man øker levetiden betydelig.

Hva ligger i gjennomgående kvalitet?

Begrepet omfatter flere viktige prinsipper som bør ligge til grunn i alle prosjekter:

• Bruk av godkjente produkter og løsninger
  Kvalitet starter med riktig valg av dokumenterte og godkjente produkter som tilfredsstiller gjeldende standarder og krav.

• Like ytelser i alle grensesnitt
  Overganger mellom komponenter må ha samme mekaniske og hydrauliske egenskaper som rørsystemet for øvrig. Dette sikrer stabil drift og reduserer risiko for svikt.

• Strekkfaste systemer med helhetlig ytelse
  For strekkfaste løsninger er det avgjørende at både rør og muffedeler leverer tilsvarende ytelse. Løsninger hvor komponentene er designet for å fungere sømløst sammen, gir økt sikkerhet og enklere installasjon.

• Langsiktighet i materialvalg
  Et moderne ledningsnett bør dimensjoneres og bygges med en forventet teknisk levetid på 100–200 år. Dette stiller høye krav til kvalitet, materialvalg og dokumentasjon.

• Digital prosjektering
  Bruk av 3D-prosjektering og BIM-funksjonalitet gir bedre oversikt, færre feil og mer effektiv samhandling i prosjektfasen. Dette bidrar til høyere kvalitet i sluttresultatet.

• Riktig utførelse
  Utførelsen må følge kvalitetskravene som ligger i anskaffelsen. Feil utførelse medfører ekstra kostnader og reduserer levetiden.

En nødvendighet for bærekraftige løsninger

Bærekraft i VA-sektoren handler ikke bare om miljø, men også om ressursutnyttelse, økonomi og samfunnssikkerhet. Et ledningsnett med høy gjennomgående kvalitet vil kreve mindre vedlikehold, ha færre lekkasjer og lavere livsløpskostnader. Samtidig reduseres behovet for hyppige utskiftninger og inngrep i infrastruktur og nærmiljø.

Dette gjør kvalitet til en avgjørende faktor – ikke bare i et teknisk perspektiv, men også i et bredere bærekraftsperspektiv.

PAM som pådriver

PAM har et tydelig fokus på å møte disse kravene og bidra til utviklingen av fremtidens VA-løsninger. Gjennom systemløsninger med dokumentert ytelse og høy kvalitet i alle komponenter, arbeider vi aktivt for å støtte bransjen i overgangen til mer robuste og bærekraftige ledningsnett.

Ved å sette gjennomgående kvalitet i sentrum ønsker vi å bidra til tryggere leveranser, lengre levetid og bedre samfunnsøkonomi.

Kort sagt: Fremtidens VA-nett bygges ikke bare med gode produkter – men med helhetlige løsninger der alle deler spiller på lag. Det er dette som er ekte gjennomgående kvalitet.