Den dyreste feilen i VA? Å bygge anlegget to ganger
VA-anlegg bygges for 100 år. Likevel graves mye opp lenge før oppnådd levetid. Torstein Dalen i Norconsult Bergen mener den vanligste og dyreste feilen i VA-bransjen er at anlegg legges på feil sted og må flyttes. – Liggetid er økonomisk suksess, sier Dalen.
Torstein Dalen, avdelingsleder VA i Norconsult Bergen, har fulgt utviklingen i bransjen tett siden han ble sivilingeniør i 2012.
I mange diskusjoner om kostnader handler det om anbudspris, klimagassregnskap eller effektiv gjennomføring.
– Hva er den vanligste dyre feilen i VA-prosjekter?
– Å legge anlegget på en plass hvor det må flyttes. Det er å bygge det to ganger, svarer Dalen kontant.
Det er sjelden dramatikk eller uenighet når et VA-anlegg må legges om. Det er ofte et resultat av ny vei, nytt bygg, ny sykkelvei eller endret regulering. Ledningen eller anlegget er ikke ødelagt. Det er ikke teknisk svikt. Det ligger bare på feil sted.
– Et anlegg kan ligge i 100-150 år. Hvis vi må flytte det etter 20-30 år, så har vi brukt enorme ressurser på noe som i praksis ikke fikk leve ut i nærheten av sin levetid, påpeker han.
Liggetid er økonomi
I Bergen finnes det fortsatt støpejernsledninger som har ligget i rundt 140 år. De fungerer fordi de ligger på riktig sted.
– Når et anlegg får ligge i fred, er det ekstremt kostnadseffektivt. Det er da investeringen virkelig betaler seg.
Diskusjonen om levetid handler ofte om materialkvalitet, korrosjon og tekniske egenskaper. Dalen mener at levetid i praksis avgjøres like mye av trasévalg og systemforståelse.
– Det hjelper lite å velge et produkt med lang teknisk levetid hvis det må graves opp fordi vi har plassert det feil i forhold til byutvikling eller annen infrastruktur.
Økonomien i VA ligger derfor ikke bare i dimensjonering og utførelse. Den ligger i overordnet planlegging.
Uforutsigbar byutvikling
Hvorfor skjer det likevel?
– Byutvikling er kronisk uforutsigbar, sier Dalen.
Torstein Dalen (Foto: Privat)
Det kommer nye reguleringsplaner, nye transportløsninger, nye behov. Ingen sitter med en krystallkule som viser hvordan byen ser ut om 50 år.
Samtidig reiser det et spørsmål: Er koblingen mellom langsiktig arealplanlegging og teknisk prosjektering god nok?
– Vi har blitt veldig gode på detaljer. Men det er de overordnede valgene som avgjør om anlegget får ligge i fred.
Når en ledning må flyttes flere ganger i løpet av sin teoretiske levetid, forsvinner både økonomisk og miljømessig gevinst. Da hjelper det lite at produktene som brukes har en levetid på 150 år eller mer.
Klimaregnskap i startgropa
Klimagassregnskap har de siste årene fått større plass i VA-prosjekter. Det lages beregninger. Det stilles krav i kontrakter og miljø vektes i anbud.
Dalen registrerer at bransjen er helt i startfasen når det gjelder å bruke disse tallene som beslutningsgrunnlag.
– Vi lager klimagassregnskap fordi det er krav om det. Men det tas sjelden reelle beslutninger på bakgrunn av dem ennå.
Metodene spriker. Ulike kalkulatorer gir ulike tall. Det er ikke som i mekanikk, der ett tonn alltid er ett tonn.
– Hvis alternativ A varer i 150 år og alternativ B må bygges om to ganger, så er det vanskelig å se at små forskjeller i utslipp under bygging er det avgjørende. Da spiller det ingen rolle om gravemaskinene i prosjektet kjører på batteri eller diesel, sier han.
For Dalen handler bærekraft i VA først og fremst om varighet.
– Bygger du noe som får stå i 150 år, så er mye av klimabelastningen nedbetalt over tid. Det er den mest robuste formen for bærekraft, sier han.
Disse rørene skal formodentlig få ligge i ro det meste av sin levetid (Foto: Jørn Søderholm, Praktisk Talt AS)
Det økonomiske valget tas før anlegget bygges
PAM Norge løfter det økonomiske valget som en del av satsingen Støpt for fremtiden. Da handler det om mye mer enn innkjøpspris.
Økonomi i VA er ikke først og fremst et spørsmål om laveste anleggskost. Det handler om:
- Riktig trasé
- Riktig dimensjon
- Systemrobusthet
- Minst mulig behov for ombygging
– Den mest bærekraftige investeringen er den som slipper å gjentas, sier Dalen.
Det betyr ikke at man kan forutse alt. Men det betyr at overordnet systemtenkning må få større plass.
– Det billigste røret er det som aldri trenger å graves opp igjen. Duktilt støpejern er laget for å levere trygt og godt vann i mer enn 150 år. Det er god VA-økonomi, sier daglig leder Jari Johansson i PAM Norge.
(Foto: Jørn Søderholm, Praktisk Talt AS)
Overordnet tenkning slår detaljoptimalisering
Digitaliseringen har gitt bransjen kraftige verktøy. 3D-modeller, metadata og avansert prosjekteringsprogramvare gir detaljrikdom som var utenkelig for få år siden.
Men inngående kontroll på detaljer løser ikke feil i strategisk plassering.
– Vi kan optimalisere grøftedybde og massebalanse ned på detaljnivå. Men hvis anlegget må flyttes om 25 år, så er det der den virkelig store kostnaden ligger, sier Torstein Dalen.
Det viktigste økonomiske valget i VA tas i valg av trasé. I forståelsen av hvordan byen utvikler seg. Og i vurderingen av hvor robust systemet er mot endringer.
Den dyreste feilen i VA når verken overskrifter, kommentarfelt eller kommunestyrer. Den skjer i det stille, når et fullt brukbart anlegg graves opp fordi det ligger feil.
Å bygge riktig én gang er vanskelig. Å bygge to ganger er dyrt.
